Forenkler og tolker vi tall fra en fersk pensjonsundersøkelse, så vet ikke eller bommer 90% av oss på hva vi får i pensjon. Dette er urovekkende i og med at det er så utrolig enkelt å få oversikten på nett.
Vi gir deg her et mini-kurs i pensjon. Undersøkelsen vi sikter til er fra NORCE og Kantar TNS, og utdraget kan leses hos E24. Og hvis du ikke trenger lære om pensjon, men vil rett inn og sjekke din pensjon, gjør du det hos banken din (gjelder de fleste) eller på minpensjon.no
Kortversjonen hvis du ikke vil lese alt:
Alderspensjonen blir sjelden over kr 300.000 per år. I tillegg kommer pensjon fra arbeidsgiver(e) men for mange er ikke dette «godt nok». Sjekk nøye hva du har i dag hos eksisterende arbeidsgiver. Besøk minpensjon.no og få oversikt over hva du har tjent opp gjennom tidligere arbeidsgivere. Samle pensjon der du kan. Se på spareprofilen på din pensjon – er den riktig? Yngre folk kan med stor fordel øke risikoen da de skal jobbe lengre og ikke er så følsomme for svingninger i finansmarkedene. Og hvor mye har du anledning å sette til side hver måned? Langsiktig sparing bør gjøres i aksjefond for å ta del i den verdiskapning vi har i samfunnet. Over tid pleier svingningene å jevne seg ut.
Dette er din pensjon
Pensjonen din består av tre elementer:
- Alderspensjon fra Folketrygden: Dette er opptjening over skatteseddelen
- Tjenestepensjon: Pensjon opparbeidet gjennom arbeidsgiver. I privat sektor er det mest vanlige Innskuddspensjon.
- Egen pensjonssparing: Det du selv har betalt inn eller spart opp
Det er lett å lene seg på «Staten» og arbeidsgiver og si at i Norge får alle god pensjon. Og det stemmer til en viss grad, men selv NAV mener at det du tjener opp gjennom skatter og arbeidsgiver ikke er nok. Mye av dette skyldes en kombinasjon av lavere utbetalinger ifht lønnsnivå og justeringer i forventet levealder (vi blir generelt mye eldre). I tillegg har vi høyere krav til levestandard som krever sitt og dermed hever lista for hva som er «god» pensjon for den enkelte.
1. Alderspensjon og folketrygd
Dette er pensjon du får fra «Staten» gjennom NAV. Med pensjonsrefomen i 2011 ble det gjort endringer som skiller på de som er født før og etter 1954 og 1963. Eksempler videre gjelder de født etter 1963. Les mer om Alderspensjon på NAVs nettsider
Når du betaler skatt på lønnen din, tjener du opp 18,1% av lønn inntil 7,1 G (dvs. inntil ca 687.000 kr) som går til Folketrygden og din fremtidige pensjon. For de som har lønn over dette, så øker ikke fremtidig utbetaling fra Folketygden. Maks forventet årlig utbetaling fra Folketrygden ligger på rundt kr 300.000 i pensjon, men de fleste av oss vil antagelig ligge på rundt kr 200.000. Beregne veldig forenklet alderspensjonen din her >
2. Tjenestepensjon, innskuddspensjon og AFP
Tjenestepensjon er pensjon innbetalt av arbeidsgiver. De aller fleste har i tillegg til opptjeningen i folketrygden rett til tjenestepensjon gjennom nåværende og tidligere arbeidsforhold. De fleste arbeidsgivere har plikt til å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Men kjenner du til hvilken pensjonsordning du har på jobb?
For offentlig ansatte:
Offentlig tjenestepensjon er for offentlig ansatte og noen andre lovregulerte yrkesgrupper. Statens pensjonskasse (SPK) administrerer pensjonsordningen for statsansatte og deler av undervisningssektoren. Mens noen forsikringsselskaper som for eksempel Kommunal Landspensjonskasse (KLP) administrerer pensjonsordninger for enkelte kommuner og fylker som har egne pensjonskasser. 660.000 offentlig ansatte har pensjonsordning i KLP og nesten 270.000 mottar i dag pensjon fra KLP. Pensjonen fra NAV og KLP skal til sammen gi deg en garantert prosent av sluttlønn (66% hvis du tilfredsstiller alle kravene). Her ser du din pensjon i KLP >
For ansatte i privat sektor:
I privat sektor har vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og den mest vanlige pensjonsordningen kalles Innskuddspensjon. Tidligere var det vanligst med Ytelsespensjon og fortsatt har noen få bedrifter dette (spesielt et par store). Hva du tjener opp i innskuddspensjon avhenger av avtalen din bedrift har. Med Innskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn en fast prosentsats av lønnen din.
Lovens minstekrav for innskuddspensjon er 2% av lønn mellom 1 og 12 G. Bedriften har lov å spare inntil 7% av lønnen for sine ansatte. I tillegg er det mulig med tilleggs-sparing på 18,1% av lønnen mellom 7,1 og 12G siden lønn over 7,1G ikke gir opptjening i folketrygden. 1G er pt kr 96.883.
Merk at innskuddspensjon ikke trekkes fra lønnen, men innbetales i tillegg. Alle ansatte over 20 år og som jobber i minst 20 prosent stilling (i året), skal være med i pensjonsordningen, forutsatt at antall ansatte utgjør til sammen minst 2 årsverk. Utbetalingene av innskuddspensjon må skje over minst en 10-årsperiode og minst til du fyller 77 år.
Pengene i innskuddspensjon investeres i ulike pensjonsprofiler. Ofte er pensjonsprofilen avvikende fra dine ønsker. Du kan derfor velge en annen risiko eller andre investeringer i ordningen. For yngre arbeidstakere kan det være lurt å øke risikoen da dere ikke er så følsomme til svingninger over lang tid. Logg deg derfor inn i hos leverandøren og se hva som gjelder for deg og hvilke muligheter du har! Utnytt ditt sparepotensiale.
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP er tidligpensjon for deg som har fylt 62 år, forutsatt at arbeidsgiveren din har tariffavtale der AFP inngår i avtalen. AFP-ordningen dekker alle ansatte i offentligsektor og omtrent halvparten av ansatte i privat sektor. For å vite om du har rett til AFP i privat sektor må du kontakte arbeidsgiveren din. (kilde: NAV)
3. Egen sparing
Har du behov for å spare til egen pensjon? Har du sjekket minpensjon.no ? Heldigvis sparer 30% av alle nordmenn til egen pensjon, sier undersøkelsen fra NORCE og Kantar TNS. Er du en av disse som sparer til pensjon, gratulerer!
For de aller fleste er ikke Alderspensjon og Tjenestepensjon nok til en tilfredsstillende pensjon. Og med historisk lave renter, stiger ikke sparepengene mye i verdi på sparekonto. Det finnes ulike måter å spare på og ulike spareprodukter som er tilrettelagt for pensjonssparing. Her må du selv sette deg inni hva som passer best for deg. Er du i tillegg selvstendig næringsdrivende, får du ikke tjenestepensjon såfremt du ikke betaler det inn selv. Nedenfor følger noen måter å spare langsiktig og/eller til pensjon:
Sparing i fond – uten bindingstid
Sparing i fond anbefales når du har lengre sparehorisont enn 3-5 år. Dette fordi det er vanskelig å time svingninger i finansmarkedene. Det gjelder like mye rentemarkedet som aksjemarkedet. De fleste bankene tilbyr porteføljefond, fix-ferdige med en kombinasjon av renter og aksjer, og der spredningen er geografisk diversifisert. Du slipper å tenke på om norske aksjer vil gjøre det bedre eller dårligere enn amerikanske, og du slipper å følge med hver dag. Indeksfond har normalt lavere årskostnader enn tradisjonelle aktivt forvaltede fond. Dette er fordi de tradisjonelle fondene passes på av faktiske mennesker hvert minutt og de gjør kontinuerlige vurderinger av finansmarkedene. Et indeksfond følger kun indeksen og er på en måte enklere. Fordelen med aktivt forvaltede fond, er dersom vi kommer i en periode der noen selskaper ser ut til å ville slite mer enn andre, så kan disse vektes lavere i fondet. Med et indeksfond lar ikke dette seg gjøre. Du må selv finne ut hva som passer for deg.
Men lønner fond og aksjer seg? Vel, siden 1996 har Oslo Børs hovedindeks steget i snitt med 9,6% per år, til tross for negative år som finanskrise-året 2008 og senere 2011, og nå sist 2018 (med et fall på ca 2%). Det er viktig å merke seg at det svinger på børsene, og Oslo Børs kanskje mest siden det er en veldig råvare-tung børs. Samtidig er det ettertraktede råvarer (energi og sjømat). Med månedlig spareavtale i fond, treffer du i prinsipp gjennomsnittet noe som gir en viss for stabilitet.
Det fine med aksjer, aksjefond og andre fond er at dette er likvid sparing. Selv om du sparer langsiktig, er det mulig å ta ut pengene på få dagers varsel i tilfelle du trenger pengene akutt. Det er ikke bindigstid på noterte aksjer eller normale fond. Lær mer om sparing i aksjer her >
IPS – individuell pensjonssparing – bundet sparing
IPS er langsiktig måte å spare til pensjon. Det beregnes ikke formuesskatt på IPS og pengene er bundet til din pensjonstid. Du kan sette inn inntil kr 40.000 på din IPS i året og få 23% av sparebeløpet i skattefordel, dvs. et fradrag på skatt i dag, men når utbetalinger fra IPS starter, betaler du 23% skatt på uttaket. Det betyr at de årene du setter inn 40.000 hvert år, får du kr 9.200 mindre i skatt det året du setter inn penger. Du kan sette inn mindre beløp også og får utsatt skatt på 23% av innskutt beløp. Noen velger å sette inn et fast månedlig beløp. Du kan også ta pauser i innbetalingene.
IPS-pengene investeres i fond og du kan som regel bytte mellom ulike fond. Husk å sjekke din tilbyders fondsutvalg før tegning. Utbetaling fra IPS kan tidligst skje ved fylte 62 år og minst frem til fylte 80 år. Utbetalingene må skje over minst en 10 års periode. IPS-pengene er således bundet til pensjon.
Robot-rådgivning
Vet du ikke hvilke fond som passer for deg eller hvordan du bør fordele sparepengene? Stadig flere av bankene tilbyr nå spareroboter der du svarer på spørsmål som avdekker om ditt forhold til risiko og dine ønsker med hensyn til avkastning. Desto mer du ønsker at sparepengene skal vokse, desto høyere risiko bør du velge for i bedre mulighetene. Historien er dog ingen garanti for fremtidig avkastning.
Jobb-bytte
Med pensjonsreformen ble det enklere å sammenlikne pensjon mellom ulike arbeidsgivere og enklere å bytte mellom privat og offentlig sektor. I praksisk betyr det at du bør se på fastlønn + pensjon under ett. Når du slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon, får du et «Pensjonskapitalbevis». Dette er pensjon som du selv kan bestemme hvordan forvaltes (profil) men du kan ikke ta ut pengene før pensjonsalder. Har byttet mellom mange jobber, ender du opp med like mange pensjonskapitalbevis. Det kan være lurt å samle disse ett sted slik at du får bedre oversikt. Fripoliser er pensjonsbevis fra arbeidsgivere også, men tilhører det gamle pensjonssystemet og disse kan du ikke gjøre noe særlig med.
Eksempelvis og veldig forenklet når du sammenlikner to jobb-tilbud:
Du får to jobbtilbud der den ene lønnen er høyere enn den andre og pensjonsavtalene forskjellige.
- Jobbtilbud 1: Lønn 475.000 + pensjon 7% fra første krone
- Jobbtilbud 2: Lønn 500.000 + pensjon 2% (for 1-12G som minstekravet i loven)
De fleste av oss tenker kanskje at 500.000 er mer enn 475.000 men faktum er at disse to tilbudene er praktisk talt like. Inklusive pensjonen er årslønnen ca kr 508.000. På en annen side, kan det være at livssituasjonen din tilsier at det er viktigere å få mer i lønn i dag enn mer i pensjon senere. Dette er kanskje muligheten til å bygge opp en buffer?
Et annet eksempel der lønnen går godt over 12 G og gir samme sum på ca 1.420.000 (veldig forenklet):
- Jobbtilbud A: Lønn 1.250.000 + pensjon 7% fra første krone + 18,1% for lønn 7,1-12G (maks lov).
- Jobbilbud B: Lønn 1.400.000 + 2% (for 1-12G som minstekravet i loven)
Oppsummert
Alderspensjonen blir sjelden over kr 300.000 per år. I tillegg kommer pensjon fra arbeidsgiver(e) men for mange er ikke dette «godt nok». Sjekk nøye hva du har i dag hos eksisterende arbeidsgiver. Få oversikt over hva du har tjent opp gjennom tidligere arbeidsgivere. Samle pensjon der du kan. Se på spareprofilen på din pensjon – er den riktig? Yngre folk kan med stor fordel øke risikoen da de skal jobbe lengre og ikke er så følsomme for svingninger i finansmarkedene. Og hvor mye har du anledning å sette til side hver måned? Langsiktig sparing bør gjøres i aksjefond for å ta del i den verdiskapning vi har i samfunnet. Over tid pleier svingningene å jevne seg ut.
Besøk minpensjon.no og bli en av dem som heretter ikke bommer på hvor mye de kan forvente seg i pensjon. Lykke til!
**************
Det kan forekomme skrivefeil og beregningsfeil i teksten. Du må selv regne på egen lønn og pensjon når du vurderer ulike jobbtilbud. Husk også at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning. Finner du faktafeil, så gi oss et lite vink på post@aksjenorge.no